Brønnøysundregisteret er Norges offisielle register over foretak og organisasjoner. Det er viktig å registrere riktig informasjon her for å overholde lover og regler. Her får du en komplett guide til Brønnøysundregisteret.
Hva er Brønnøysundregisteret?
Brønnøysundregisteret er et sentralt register for informasjon om norske og utenlandske foretak i Norge. Det fungerer som en felles informasjonskilde om bedrifter og organisasjoner.
Registeret driftes av Brønnøysundregistrene, som er en statlig etat under Nærings- og fiskeridepartementet. Brønnøysundregistrene holder til i Brønnøysund i Nordland.
Brønnøysundregisteret inneholder informasjon om:
- Foretak (AS, NUF m.fl.)
- Enkeltpersonforetak
- Frivillige organisasjoner
- Borettslag, boligbyggelag og eierseksjonssameier
- Stiftelser
- Statsforetak
- Gjeldsbrevforetak
Registeret brukes av både private og offentlige aktører for å innhente informasjon og dokumentasjon. Det er også et viktig verktøy for å bekjempe økonomisk kriminalitet.
Hvorfor registrere i Brønnøysundregisteret?
Det er lovpålagt for de fleste virksomheter og organisasjoner å registrere seg i Brønnøysundregisteret.
Noen av hovedgrunnene til at det er viktig å registrere seg er:
- Oppfylle lovkrav om registrering av virksomhet
- Få organisasjonsnummer
- Kredittverdighet og legitimitet ovenfor kunder, leverandører og samarbeidspartnere
- Annen rapportering til offentlige myndigheter
- Grunnbokshjemmel og panterett ved registrering av fast eiendom
- Motta offentlig støtte og tillatelser
- delta i anbudskonkurranser
Kort sagt er registrering i Brønnøysundregisteret viktig for å opptre som en gyldig og lovlig virksomhet i Norge. Det gir rettigheter, men pålegger også plikter.
Hvordan registrere i Brønnøysundregisteret?
Forberede nødvendig dokumentasjon
Avhengig av virksomhetstype må du samle inn ulik dokumentasjon på forhånd:
- AS og ASA: stiftelsesdokument, vedtekter, aksjekapitalbevis, styreprotokoll.
- NUF: stiftelsesdokument fra hjemland, vedtekter, firmaattest fra hjemland.
- Enkeltpersonforetak: personnummer.
- Borettslag: vedtekter, styreprotokoll, seksjonsbegjæring.
- Organisasjoner: vedtekter, styreprotokoll, årsmøteprotokoll.
Sjekk altinn.no for fullstendig oversikt over krav til dokumentasjon per foretakstype.
Bruke skjemaer og tjenester
Det finnes ulike måter å registrere på:
- Digital selvbetjening: De fleste kan registrere selv via Altinn.
- Advokat eller revisor: Kan bistå med registreringen.
- Manuell registrering: Skjemaer lastes ned fra Altinn og sendes via post.
For enkeltpersonforetak og NUF kan man også møte opp fysisk hos Brønnøysund for manuell registrering.
Uansett metode må du fylle ut riktig registreringsskjema og vedlegge nødvendig dokumentasjon. Dobbeltsjekk at alt er korrekt før innsending.
Betale gebyr
Det koster et registreringsgebyr å registrere de fleste typer virksomheter. Gebyret betales normalt via Altinn ved digital registrering.
Satsene varierer etter organisasjonstype. For AS og NUF er gebyret for tiden kr 5 730, mens enkeltpersonforetak koster kr 1 950 å registrere. Sjekk satser på altinn.no.
Hva skjer etter registrering?
Når registermeldingen er mottatt vil den bli behandlet av Brønnøysundregisteret.
- Fullstendig: Registreringen blir godkjent. Du mottar organisasjonsnummer og nødvendig dokumentasjon.
- Ufullstendig: De tar kontakt om det trengs ytterligere dokumentasjon eller korrigeringer.
- Avvist: I sjeldne tilfeller hvor kravene ikke oppfylles blir registreringen avslått.
Når registreringen er godkjent vil informasjonen være søkbar for alle i Brønnøysundregisterets database.
Det er viktig å løpende oppdatere registeret ved endringer i virksomheten, slik som adresseendringer, nytt styre osv. Dette gjøres også via Altinn.
Organisasjonsnummer
Alle registrerte virksomheter i Brønnøysundregisteret tildeles et unikt 9-sifret organisasjonsnummer.
Organisasjonsnummeret identifiserer virksomheten entydig og må oppgis ved kontakt med offentlige etater.
Oppbygningen av et organisasjonsnummer:
- Første siffer: Angir organisasjonstype (9=AS, 8=ENK osv.)
- Neste tre siffer: Kommunenummer virksomheten tilhører
- Siste fem siffer: Løpenummer unikt for virksomheten
Organisasjonsnummeret skal oppgis på fakturaer, brev, nettsider og all forretningsdokumentasjon. Det kan ikke gjenbrukes eller overføres til en annen virksomhet.
Ved oppslag i Brønnøysundregisteret kan man enkelt hente ut informasjon om en virksomhet basert på organisasjonsnummer. Det gir åpenhet og sporbarhet.
Informasjon i Brønnøysundregisteret
Brønnøysundregisteret inneholder offentlig tilgjengelig grunndata om registrerte virksomheter.
Noe informasjon er tilgjengelig for alle, mens enkelte opplysninger krever begrunnet tjenestlig behov.
Offentlig tilgjengelig informasjon
For alle typer registrerte virksomheter vises som regel:
- Organisasjonsform (AS, ENK, osv.)
- Navn
- Organisasjonsnummer
- Adresse
- Registreringsdato
- Tegnet aksjekapital
- Ansatte
- Styremedlemmer
- Daglig leder
- Revisor
- Regnskapsår
- Bransje
- Konkurs, om virksomheten er under konkursbehandling
For enkelte virksomhetstyper vises også ytterligere informasjon, som leilighetsnummer for borettslag eller vedtekter for organisasjoner.
Søk etter virksomheter direkte i Brønnøysundregisterets offentlige database.
Tjenestelig informasjon
Ytterligere informasjon som regnskap, aksjonærer, pantesituasjon osv. krever tjenestlig behov og er ikke åpent tilgjengelig for alle.
Offentlige myndigheter kan få tilgang til slik informasjon i tjenestelig sammenheng, for eksempel ved mistanke om økonomisk kriminalitet.
Endringer i Brønnøysundregisteret
Ved endringer i en registrert virksomhet må dette meldes til Brønnøysundregisteret innen rimelig tid. Typiske endringer som må meldes:
- Adresseendring
- Ny daglig leder eller styremedlemmer
- Vedtektsendringer
- Nedleggelse eller oppløsning av virksomheten
Endringsmeldinger sendes inn digitalt via skjema på Altinn. Noen endringer utløser gebyr.
Det er viktig å holde registeret oppdatert slik at informasjonen til enhver tid er korrekt. Feil i registeret kan føre til problemer og misforståelser ovenfor kunder, leverandører og myndigheter.
Ved manglende registrering av endringer kan virksomheten ilegges overtredelsesgebyr fra Brønnøysundregisteret.
Årsregnskap og årsberetning
De fleste virksomheter er pålagt å sende inn årsregnskap og årsberetning til Brønnøysundregisteret årlig. Dette gjelder blant annet:
- Aksjeselskap (AS og ASA)
- Ansvarlig selskap (ANS og DA)
- Enkeltpersonforetak (ENK)
- Borettslag og eierseksjonssameier
- Stiftelser
- Statsforetak
Årsregnskap og årsberetning sendes inn digitalt via Altinn. Fristen er som regel 30. juni året etter regnskapsåret.
Regnskapsplikten gjelder også omsetningen er lav eller virksomheten går med underskudd. Unntaket er ENK som kan søke om fritak fra regnskapsplikt ved lav omsetning.
Manglende innsending av regnskap og årsberetning kan føre til tvangsmulkt.
Betalingsanmerkninger og konkurs
Brønnøysundregisteret har ansvar for registrering av betalingsanmerkninger og konkurser.
Betalingsanmerkning
Når en virksomhet eller person har misligholdt en gjeld kan kreditor sende inn begjæring om betalingsanmerkning. Dette registreres da i Brønnøysundregisteret.
Registrerte betalingsanmerkninger er offentlig tilgjengelig informasjon. Det tas derfor ofte kredittsjekk i Brønnøysundregisteret før innvilgelse av lån eller kreditt.
Betalingsanmerkninger slettes automatisk etter tre år, med mindre kreditor forlenger den.
Konkurs
Når en virksomhet er ute av stand til å betale sin gjeld kan den bli tatt under konkursbehandling. Dette innebærer at domstolen oppnevner en bostyrer som tar over disposisjonsretten til virksomheten.
Konkursåpning blir registrert i Brønnøysundregisteret og er offentlig synlig informasjon. Det er derfor viktig at kunder og samarbeidspartnere sjekker konkursregisteret før inngåelse av avtaler.
Brønnøysundregisteret som datakilde
Brønnøysundregisteret er Norges viktigste offentlige register over virksomheter og organisasjoner. Registeret er derfor en unik kilde til data om det norske næringslivet.
Noen eksempler på bruk:
- Offentlig forvaltning bruker data i alt fra skatteetaten til politiet.
- Bedrifter bruker data i markedsundersøkelser, kredittvurdering av kunder osv.
- Media abonnerer på oppdateringer for å følge endringer i næringslivet.
- Forskere kan få tilgang til data for analyseformål.
- Enkeltpersoner kan søke opp offentlig informasjon om virksomheter de handler med.
Registeret gir innsikt i blant annet etablering, vekst, nedleggelser, eierskap, styresammensetning og mye mer. Dette er verdifullt for å forstå utviklingen i norsk økonomi.
I nyere tid er det også utviklet API-tilgang slik at dataenkelt kan hentes ut maskinelt av eksterne IT-systemer. Dette åpner for spennende muligheter innenfor dataanalyse.
Brønnøysundregistrenes øvrige oppgaver
Brønnøysundregisteret er den desidert største databasen til Brønnøysundregistrene, men etaten har også ansvar for en rekke andre viktige registre:
- Foretaksregisteret: Basisinformasjon om norske og utenlandske virksomheter.
- Enhetsregisteret: Informasjon om offentlig virksomhet.
- Regnskapsregisteret: Årsregnskaper fra næringslivet.
- Frivillighetsregisteret: Informasjon om frivillige organisasjoner.
- Konkursregisteret: Oversikt over konkurser og tvangsavviklinger.
- Panteloven: Elektronisk tinglysing og registrering av panterettigheter.
- Løsøreregisteret: Registrering av salgspant i løsøre.
- Tvangsfullbyrdelsesregisteret: Informasjon om utlegg, namsmann osv.
- Oppdragsarkivet: Sentral oppbevaring av regnskapsmateriale.
Brønnøysundregistrene driftes av rundt 250 ansatte med hovedkontor i Brønnøysund i Nordland fylke. Etaten sorterer under Nærings- og fiskeridepartementet.
Oppsummering – hvorfor er Brønnøysundregisteret viktig?
Brønnøysundregisteret har en nøkkelrolle i norsk næringsliv og forvaltning. Hovedgrunnen er:
- Oppfylle lovkrav om registrering for virksomheter.
- Tildele organisasjonsnummer og dokumentasjon.
- Holde orden på hvem som til enhver tid har disposisjonsrett i en virksomhet.
- Forenkle rapportering og kommunikasjon med myndigheter.
- Gi innsyn og transaksjon for offentligheten, kunder og partnere.
- Muliggjøre analyser og utvikling basert på tilgjengelig næringslivsdata.
- Begrense useriøsitet og svart økonomi ved offentlig innsyn.
- Håndheve lover og regler om regnskapsførsel, innrapportering osv.
Oppsummert er Brønnøysundregisteret helt avgjørende for et v